1. Preken

FORBANNET Å VÆRE

Det står så skrevet, i Paulus’ første brev til tessalonikerne, kapittel 5, vers 4 til 11:

«Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv; for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten; men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm; for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.

Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!»

Man kan anta en motsetning i livet, mellom det ideale og det materielle, mellom lys og mørke, mellom Gud og menneske, og om denne motsetning insisteres på vil den passivisere. Det materielle, som til forskjell fra det ideelle, er det bestemte, altså det som forbannet er. Som forbannet er individet passivisert. Som stedt i mørket er individet regelbundet og kjedelig. Men vi opphever motsetningen ved å være lyse. For anskuelsens skyld kan en tenke seg en jakke, som i fronten enten er festet sammen ved glidelås eller ved knapper. Ved glidelåsen er motsetningen låst. Men ved knappen er motsetningen åpen. Hvilken knapp som helst kan gjøre seg. Knappen kan bare ikke være for liten, og ikke være for stor, til å passe inn i knappehullet. Den må passe.

Vi vil være ett med Gud, men vi vil ikke være forbannede, som ved glidelåsen, ved å lyde bestemte verdier og normer. Vi vil ikke låse Gud til å være instruerende. Vi vil være lyse, og gjøre Gud gjeldende på vår måte. Likevel kan det være sånn i livet at en innimellom, eller hele tiden, føler at en er forbannet. En kan være utstøtt, av ulike grunner, dømt, eller svak ved påkjenninger, skade eller ved sykdom. Da gjelder det å tenne. Lyse er vi, og det gjelder å tenne lyset slik at en virkelig blir forbannet i betydningen lystig. Vi finner oss ikke i å være forbannede som ved glidelåsen. Vi er Guds barn og nyter i den forstand Guds frihet.

Der er glede, og der er sorg, og sorgen kan være ulidelig mørk. Det gjelder å tenne sorgens glede. Det gjelder å tenke seg som lys og unngå mørke og fortvilelse ved å skape, hvordan en nå enn gjør det. Er en stedt i mørke vil jo motsetningen være mørk, som dømmende eller instruerende. Er en drukken om dagen vil en være drukken om natten. Er en dyster og mørk om dagen, vil en være dyster og mørk om natten. Det gjelder å holde motet oppe, og dette er det vi kan hjelpe hverandre med å gjøre. Det er hva Paulus i det nevnte skriftsted formaner oss til.